Nyrealismen

Statuen på bildet forestiller Ann Margitt, en fikti vperson fra Johan Falkbergets firebindsverk Nattens Brød. Verket tar utgangspunkt i et barskt og isoliert gruvesamfunn på slutten av 1600-tallet på Røros, et miljø Falkeberget kjente godt til da han jobbet 20 år som gruvearbeider. Ann Margitt er en sterk dame, hun måtte slite i et hardt og mannelig gruvesamfunn. Idet folk tror hun skal gi opp, står hun frem og vosker i styrke og seirer i kampen for levebrødet. Navnet Ann Margitt ble et kjent navn over hele Norge, og personen ble et forbilde for mange norske kvinner. Hun er symbolet på mennesket som aldri gir opp, og som er full av styrke og godhet.

Dersom en slår opp tradisjonalisme i ordboken kommer følgende definisjon opp: tilknytning til, vilje til å holde på tradisjon. Tradisjonalisme er å styrke det tradisjonelle og å holde fast ved det. I tradisjonalismen er det formen på verket som er viktigst, i motsetning til innholdskjennetegnet i det moderne prosjektet.

Under det første tiåret av 1900-tallet skjedde det store omveltninger i norsk litteratur-verden. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder døde alle sammen, og det var et generasjonskifte igang. Mange nye forfattere etablerte seg på denne tiden, blant annet Sigrid Undset, Oskar Braathen og Johan Flakeberget. Disse forfatterene videreførte den realistiske tradisjonen fra 1800tallet, og det har dermed fått kjennetegnet nyrealisme.

Johan Falkeberget ble født i gruvebyen Røros i 1870 (d.1967). Bøkene hans spiller seg ofte rundt gruvedrifmiljøet, noe han via 20 års gruvearbeid kjente godt til. Ved siden av arbeidet skrev, leste og fortale han. Flakeberget er mest kjent for romanene Den Fjerde Nattevakt (1923), verket Christianus Sextus som går over tre bind, og firebindsverket Nattens Brød (1949-1959). Gjennom hele sitt forfatterskap viste han dyp respekt for arbeiderene som bygger landet ved hardt arbeid, og han har ofte fokus på hvordan personer, ikke bare beholder, men også utvikler sin integritet og verdighet gjennom motgang og vanskelige perioder.

Sigrid Undset ble født i 1822 (d.1949) i Danmark, men flytte til Norge som barn. Undset er mest kjent for sine middelalderromaner, og spesielt triologien om Kristin Lavransdatter. Faren til Sigrid Undset, Ingvald Undset, var en kjent arkeolog og lærte Sigrid gjennom hele barndommen mye om fortiden, derav hennes realistiske romaner og interesse for middelalderen. Bøkene skildrer kjærligheten og det å følge sine egne drømmer, selv om det går mot konvensjonen. Dette er på mange måter selvbiografisk da Undset selv gikk stikk i strid med kvinneidealene fra hennes tid. Hun bøyde seg ikke for noen, og forsørget familien sin alene. Selv med en mongoloid datter, en sønn som ble drept under krigen og alkoholproblemer, stod Undset, i hvertfall for utenforstående, alltid med rak rygg.

Oskar Braaten skildret arbeidermiljøet på østkanten i Oslo gjennom sine noveller, romaner og skuespill. Han er kjent for sine miljø- og personskildringer som gjorde ham populær hos folket. Han er kjent for romanen Ulvehiet og skuespillet Ungen, som senere ble filmatisert.

Modernister fokuserer mindre på innholdet enn det som har vært vanlig frem til det moderne prosjektet begynte. Dette kjennetegner de tre ovenfornevnte forfatterene. De ønsket å si noe med tekstene sine og skape en forskjell, sette problemer under debatt. Disse forfatterene er nyrealister, de viderefører samme linje som realistene stod for, blant annet ved å fokusere på skyggesidene av samfunnet.

Sværmere av Knut Hamsun

HANDLING
Romanen handler om den lille bygda Rosengård i nord Norge. Det ankommer en prest, som vist nok skal være rik og sjenerøs. Rolandsen er bygdas telegrafist, og venter spent på å ta i mot presten. Presten og hans frue går i land, og Rolandsen viser dem til prestegården, der han selv og hans hustru, Marie van Loos er vertskap. Forholdet mellom dem er litt kjølig, noe det har vært fra starten av. Roland skulle egentlig ønske at Elise Mack, datter av byens store mann, ville gifte seg med han, men hun avslo hans frieri.

Mack bor med sin sønn Fredrik, og sin vakre datter Elise. Han er eier av den fremgangsrike fiskelimsfabrikken, samtidig som han eier flere fiskebåter. Rolandsen mener han har oppfunnet et fiskelim som er bedre, og billigere å produsere enn Macks, og han vil gjerne starte for seg selv. Men han mangler innskuddskapital for å få startet prosjektet sitt, så derfor spør han presten om et innskudd. Det vil vise seg at presten ikke er så rik som antatt, ettersom inntrykket av hans rikdom bare er basert på det faktum at fruen hans er vant til rikdom.
Det skjer et innbrudd hos familien Mack, som snart hele bygda får høre om. Mack vil vise seg som sjenerøs, og understreke sin rikdom ved å utlyse en dusør på det dobbelte, til og med til tyven selv om han velger å melde seg.
Rolandsen er desperat, og ønsker penger for å få startet sin egen virksomhet. Han velger derfor å tilstå innbruddet hos Mack, og får dermed penger nok til å starte sin egen bedrift. Etter hvert blir det klart at det var Enok som var tyven, og Mack vil ha Ronaldsen arrestert. Men Ronaldsens nye og billigere fiskelim ender opp med å bli en suksess, og dermed ender han og Mack opp med å bli partnere.

PERSONER
Ove Rolandsen
Herr Rolandsen er en kvinnebedårer, veldig rappkjefta og målbevisst. Han er en typisk person som seiler igjennom livet, og tar ting som de kommer. Han liker kvinner svært godt, og forfører både prestefruen og Elise Mack, samtidig som han er forlovet med Marie van Loos. Han starter som bygdas telegrafist, men etter at han består å ha begått innbruddet hos Mack, så blir han fjernet fra stillingen. Men med de pengene han fikk fra tilståelsen, velger han å realisere sin idé om å få produsert sitt eget fiskelim.

Handelsmannen Mack
Han er en svært stiv og nokså gjerrig forretningsmann. Han er hele bygdas overhode, og eier fiskelim fabrikken, samtidig som han eier mange fiskebåter. Han har en sønn og en datter, Elise, som han bor sammen med. Mack fremstår som en som er redd for sitt rykte, og at han må virke rik ovenfor alle menneskene i bygda, for en hver pris. Derfor utlyser han en såpass høy dusør for å fange tyven etter innbruddet hos han ble begått. Han er villig til å gjøre omtrent hva som helst for å beholde sin maktposisjon, og for penger.

Elise Mack
Datter av Mack. Hun er en svært vakker ung kvinne, som er litt usikker på hva hun vil. Hennes far hadde giftet henne bort til kaptein Henriksen, og de blir forlovet. Hun hadde avslått et frieri fra Rolandsen tidligere, men ender med å bli betatt av han på slutten, hvor hun bryter forlovelsen med kaptein Henriksen, og Roland og henne rømmer fra fabrikken sammen.

Presten
Han fremstår som en ekstremt rik mann, men det vil etter hvert vise seg at han er svært fattig, og ikke eier nåla i veggen. Dette skjuler han allikevel godt gjennom sin maktposisjon i samfunnet, og blir sett opp til.

Prestefrua
Det virker som hun er typen som er vant til den rike livsstilen, og det er på grunn av henne at prestefamilien fremstår som rik. Hun er svært usikker, og ender opp med å innlede et kort forhold til Rolandsen. Etter hvert forlater prestefamilien bygda.

Enok
Enok virker som en sinnssyk tyv. Det viser seg til slutt at det var han som hadde begått innbruddet hos Mack.

Marie van Loos
Hun jobber i starten for familien Mack, som huspike. Hun virker svært usikker, og vet muligens at Rolandsen har innledet en forlovelse med henne på gale premisser. Hun prøver allikevel å overbevise seg selv om at forholdet deres kan fungere, helt til hun oppdager at Rolandsen ikke lenger liker henne, og hun blir bedratt. Hun velger å forlate byen, og dra hjem til Bergen. Forlovelsen mellom henne og Rolandsen blir brutt.

Klokkerdatteren Olga
Hun blir forlovet med Macks sønn Fredrik. Rolandsen har et godt øye til Olga, og han legger an på henne når hun friserer han. Hun er allikevel uinteressert i han, og faller helle for Fredrik, og blir den nye huspiken hos familien Mack, etter at Marie van Loos får sparken.

Det mest sentrale i romanen er kjærlighet, og er en av Hamsuns lysere bøker. Det er mange naturskildringer, og beskrivelser av det lille bygdesamfunnet, som er sentralt i romanen.

Knut Hamsun og modernismen

Modernismen legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser. De brukte vitenskapen og nye ideer som inspirasjon for en optimistisk epoke. Men det var mange kunstnere som fikk for seg at fremtiden ikke var spesielt lys, og begynte å uttrykke dette gjennom kunsten sin. De følte at mange av de svarene man allerede hadde på vitenskapelige spørsmål var feil, derfor måtte de bruke kunsten sin for å belyse dette temaet, og vise forandring.

1. Kva er bakgrunnen for at forfattarar og kunstnarar bryt med tradisjonell form rundt 1890?
Det var mange kunstnere som begynte å se negativt på fremtiden, og uttrykte dette i kunsten sin.

2. Gi ein kort presentasjon av Knut Hamsun.
Han var en av 1900 tallets mest innflytelses rike forfattere, og noen av hans mest kjente verk er Pan, Sult, og Victoria. Han fikk tildelt nobels litteratur pris i 1920. Hans tidlige verk regnes som nyromantiske, men etter hvert utviklet skrivestilen hans seg til å bli mer innenfor nyrealismen.

3. Kva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun nyromantikar?
Fordi i hans bøker skrev han mye om sine følelser, og hvordan mennesket er fanget i samfunnet. Han skildrer også mange vakre landskaper, med detaljerte miljø beskrivelser. I bøkene hans er også kjærlighet et sentralt tema.

4. Presenter romanen Sult.
Det er Knut Hamsuns gjennombruddsverk. Den oppfattes som delvis selvbiografisk, og handler om en mann som lever på sult grensen i Kristiania, og prøver å livnære seg som forfatter. Boken er skrevet fra et jeg perspektiv. Boken handler ikke bare om sult, men også om forelskelse, og om hvordan hovedpersonen lager fantasier om tilfeldige forbipasserende på gaten.

5. Peik på modernistiske trekk i romanen sult.
Romanen handler om det forferdelige liv en sulten forfatter lever i Kristiania, og hvordan han kjemper for å overleve. Romanen preges av dystre miljø beskrivelser, og til tider virker det som om hovedpersonen er ved å bli sinnssyk. Men allikevel, så er det alltid en ting som skjer som redder han ut av situasjoner for en kort tid hver gang det ser ut til å gå galt.

Trainspotting

En film kan fortelle en historie på så mange måter. Leser man en skjønnlitterær historie har man friheten og fantasien som tilsier hva hver enkelt person oppfatter av ordene som er skrevet ned på siden. Ser man en film, er det hvordan man tolker handlingene, da scenarioet og karakterene allerede er gitt. En film får som oftest ikke tid til å gi seerne like mange detaljer som man får gjennom å lese en bok. I filmklippet fra ”Trainspotting” er forkjellige virkemidler brukt for å få frem handlingen regissøren ønsket. Hovedpersonen i klippet er avhengig av heroin, og for å få seerne til å forstå hvordan han opplever heroin rusen ser vi når han tar dosen sin, han stå på et høyt gjerde, hoppe og lande hos dealeren sin, ved sin neste doese faller han gjennom gulvet. Det er som om teppet gir etter og verden ikke lenger eksisterer på samme måte som før. Hovedpersonen forteller hvordan han trenger tre doser heroin hver dag for å komme seg gjennom hverdagen og dosen han tar denne gangen blir for mye for ham. Lou Reed’s ”It’s such a perfect day” begynner å spille for å bringe frem ironien i rusmisbruket. Hovedpersonen blir slept ut av huset og lagt på gata. Her filmes det i froskeperspektiv for å få en følelse av at verden på dette tidspunket er overlegen. Når han slepes gjennom sykehuset på båren ser vi fra hovedpersonens perspektiv for å få et innblikk i hans verden. Det er filmet på skrått og vi ser hvordan folk reagerer med avsky når de ser en misbruker. Når sykepleierne får liv i ham igjen, ser vi han komme ”opp” av teppet igjen og inn i den virkelige verden, hard og brutal som den er. Virkemidler som dette blir brukt fordi man ikke har samme mulighet i en film som ved bøker, til å forklare detaljer og følelser til leseren. Scener som dette blir gjerne sterke og følelsesladde. Ved bøker er det leseren og han egne opplevelser som former de ordene han ser på siden, mens ved film får man inn handlingen med teskje, og dermed blir det veldig sterke scener, og man kan få frem seriøsiteten ved problemer som heroinmisbruk på en respektabel og sterk måte som gir inntrykk.

Det moderne prosjektet

Rousseau mente at det var både viktig og riktig å leve i overensstemmelse med naturen. Slagordet hans var tilbake til naturen, og han hyllet ”det edle naturmenneske” som ikke var ødelagt av sivilisasjon, kultur og vitenskap, som han så på som noe fordervet og umenneskelig. Rousseau hevdet at samfunnet måtte organiseres i overensstemmelse med den allmenne vilje og at mennesker måtte leve i takt med siden følelser – han tok eksplisitt avstand fra fornuften – i en tilværelse hvor medfølelse dominerte og egeninteresse ikke fantes. Han hevdet at mennesket ikke levde fritt under de politiske systemene og at det hadde det best i sin naturtilstand, uten sivilisasjon og samfunn. Han påstod at vi aldri kunne vende tilbake til denne opprinnelige, rene naturtilstanden, men at det fantes én måte hvorved man kunne bevare den menneskelige frihet i et moderne samfunn, den sosiale kontrakten. Den beskrev en tilstand der enkeltmennesket underkastet sin egen vilje en felles vilje som skulle styre samfunnet.
Romantikken er som historisk epoke veldig naturfokusert hvilket passer godt overens med Rousseaus filosofi. Den klassiske romantiker er panteist og hevder at Gud finnes i alt, og at jo nærmere naturen man var som menneske, jo nærmere Gud var man. På den annen side virker romantikken som en hindring i den moderne utviklingen som skjedde i opplysningstiden på 1700-tallet.
Wergelands Dovenskap i Regnveir skildrer en rikmanns syn på de skitne gruvearbeiderene, som representerer den nye samfunnsklassen. Rikmannen stusser over at noen kan være lykkelige med det han ser på som et stusselig liv, men arbeiderne er verken påvirket av penger eller status slik rikmannen er, og kan derfor leve i harmoni med omgivelsene og Gud og være lykkelige med det.

Jeg og Ingrid Holte skrev dette blogginnlegget sammen en riktig så trivelig tirsdagskveld akkompagnert av kebab og dårlig YouTube-musikk.
Bildebevis følger.

Meg Selv

I Henrik Wergelands dikt ”Meg Selv” blir det lagt stor vekt på symbolbruk og sammenligning. Symbolene brukes i form av at Wergeland prøver å beskrive seg selv, og uttrykke hva han selv mener om å bli kalt ”sur og grinete” av Morgenbladet. Han fremstiller seg som en gledens mann, som setter pris på livets små gleder, for eksempel solen som står opp om morgenen, og Guds natur. Han snakker om seg selv som en klippe, som står standhaftig mot journalistenes skarpe penner som blir betegnet som kvasse klør. Wergeland hevder at enkle ting gleder hans hjerte, og omtaler journalistene som over gjennomsnittlig nebbete.

Det blir ofte snakket om stjernene og universet, der Wergeland konstater ”Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv” som jeg syns er en strofe som skiller seg ut i diktet, og er meget vakkert og poetisk forfattet. Stjernene brukes som et symbol gjennom diktet, som en grunn for mennesket til å sette pris på livet.

Wergeland sier at de fornærmelser journalistene kommer med kun avler perler i hans hjerte, i likhet med hvordan muslinger produserer perler, som med tiden vil gjøre han til en sterkere person.

Jeg vil tro at budskapet er å motsi journalistenes påstander om at han er en uhyggelig person. Han bruker symbolene i dette diktet til å uttrykke de ting han gleder seg over i livet, samtidig som han motbeviser omtalen han fikk i morgenbladet.

Matt.18.20 av Tor Åge Bringsværd

"For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." Dett er temaet for gudstjenesten. Plutselig kommer det da en høy radmager neger inn i kirken som bare står i døråpningen. Mens han står der i kirkedøren, prøver han å se på hvert enkelt menneske med et søkende blikk, men de snur seg alle vekk fra han. Selv om han ikke sier et ord, så er det en mann som slår han i ansiktet, så blodet renner. Negeren sier ikke et ord. Det ropes skjellsord og han blir spyttet i ansiktet, men fortsatt er han taus. Det endte med at han ble tatt med av to politimenn, og dømt til døden av en jury for gudsbespottelse.

ANALYSE

Jeg mener at det at han ble dømt til døden er bibel historien som gjentar seg selv i litt mer moderne tid, men denne gangen kun basert på hudfarge. I følge bibelen er alle mennesker skapt i Guds bilde, samme hvilken hudfarge man har. Men mennesket har laget sine egne ideer om hvordan mennesker skal dømmes, og at de hvite er overordnede. Det hvite folks egoisme og ignoranse får dem til å overse frelseren som står foran dem. Det eneste de kan se er hudfargen, noe som vekker hat og forakt hos dem, selv i kirken, Guds hus. Jeg vet ikke om selve historien er kritikk mot religion, eller om det er kritikk mot kirken. Bibelens budskap er godt, men mennesket har gjort kirken og religion til noe som segregerer folk og undertrykke dem i Guds navn.

I slutten av historien ble det avslørt at Negeren hadde dype sår i begge håndflatende, noe som symboliserer Jesus. I teksten står det også at han gir et søkende blikk ut i menigheten, som om Jesus ser etter godhet i menneskene, men hver enkelt snur seg bort, mest sannsynlig basert på det ene grunnlaget at han er sort. Gjennom hele fortellingen sier han aldri et ord, men blir allikevel hatet og kalt skjellsord av uvitende mennesker.

Jeg tror teksten vil vise oss at mennesker blir dømt ut i fra deres hudfarge, og ironisk nok i et sted som kriken, hvor alle skal være like mye verdt, og at religion ikke burde brukes som et middel til å undertrykke mennesker.