Meg Selv

I Henrik Wergelands dikt ”Meg Selv” blir det lagt stor vekt på symbolbruk og sammenligning. Symbolene brukes i form av at Wergeland prøver å beskrive seg selv, og uttrykke hva han selv mener om å bli kalt ”sur og grinete” av Morgenbladet. Han fremstiller seg som en gledens mann, som setter pris på livets små gleder, for eksempel solen som står opp om morgenen, og Guds natur. Han snakker om seg selv som en klippe, som står standhaftig mot journalistenes skarpe penner som blir betegnet som kvasse klør. Wergeland hevder at enkle ting gleder hans hjerte, og omtaler journalistene som over gjennomsnittlig nebbete.

Det blir ofte snakket om stjernene og universet, der Wergeland konstater ”Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv” som jeg syns er en strofe som skiller seg ut i diktet, og er meget vakkert og poetisk forfattet. Stjernene brukes som et symbol gjennom diktet, som en grunn for mennesket til å sette pris på livet.

Wergeland sier at de fornærmelser journalistene kommer med kun avler perler i hans hjerte, i likhet med hvordan muslinger produserer perler, som med tiden vil gjøre han til en sterkere person.

Jeg vil tro at budskapet er å motsi journalistenes påstander om at han er en uhyggelig person. Han bruker symbolene i dette diktet til å uttrykke de ting han gleder seg over i livet, samtidig som han motbeviser omtalen han fikk i morgenbladet.