Nyrealismen

Statuen på bildet forestiller Ann Margitt, en fikti vperson fra Johan Falkbergets firebindsverk Nattens Brød. Verket tar utgangspunkt i et barskt og isoliert gruvesamfunn på slutten av 1600-tallet på Røros, et miljø Falkeberget kjente godt til da han jobbet 20 år som gruvearbeider. Ann Margitt er en sterk dame, hun måtte slite i et hardt og mannelig gruvesamfunn. Idet folk tror hun skal gi opp, står hun frem og vosker i styrke og seirer i kampen for levebrødet. Navnet Ann Margitt ble et kjent navn over hele Norge, og personen ble et forbilde for mange norske kvinner. Hun er symbolet på mennesket som aldri gir opp, og som er full av styrke og godhet.

Dersom en slår opp tradisjonalisme i ordboken kommer følgende definisjon opp: tilknytning til, vilje til å holde på tradisjon. Tradisjonalisme er å styrke det tradisjonelle og å holde fast ved det. I tradisjonalismen er det formen på verket som er viktigst, i motsetning til innholdskjennetegnet i det moderne prosjektet.

Under det første tiåret av 1900-tallet skjedde det store omveltninger i norsk litteratur-verden. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder døde alle sammen, og det var et generasjonskifte igang. Mange nye forfattere etablerte seg på denne tiden, blant annet Sigrid Undset, Oskar Braathen og Johan Flakeberget. Disse forfatterene videreførte den realistiske tradisjonen fra 1800tallet, og det har dermed fått kjennetegnet nyrealisme.

Johan Falkeberget ble født i gruvebyen Røros i 1870 (d.1967). Bøkene hans spiller seg ofte rundt gruvedrifmiljøet, noe han via 20 års gruvearbeid kjente godt til. Ved siden av arbeidet skrev, leste og fortale han. Flakeberget er mest kjent for romanene Den Fjerde Nattevakt (1923), verket Christianus Sextus som går over tre bind, og firebindsverket Nattens Brød (1949-1959). Gjennom hele sitt forfatterskap viste han dyp respekt for arbeiderene som bygger landet ved hardt arbeid, og han har ofte fokus på hvordan personer, ikke bare beholder, men også utvikler sin integritet og verdighet gjennom motgang og vanskelige perioder.

Sigrid Undset ble født i 1822 (d.1949) i Danmark, men flytte til Norge som barn. Undset er mest kjent for sine middelalderromaner, og spesielt triologien om Kristin Lavransdatter. Faren til Sigrid Undset, Ingvald Undset, var en kjent arkeolog og lærte Sigrid gjennom hele barndommen mye om fortiden, derav hennes realistiske romaner og interesse for middelalderen. Bøkene skildrer kjærligheten og det å følge sine egne drømmer, selv om det går mot konvensjonen. Dette er på mange måter selvbiografisk da Undset selv gikk stikk i strid med kvinneidealene fra hennes tid. Hun bøyde seg ikke for noen, og forsørget familien sin alene. Selv med en mongoloid datter, en sønn som ble drept under krigen og alkoholproblemer, stod Undset, i hvertfall for utenforstående, alltid med rak rygg.

Oskar Braaten skildret arbeidermiljøet på østkanten i Oslo gjennom sine noveller, romaner og skuespill. Han er kjent for sine miljø- og personskildringer som gjorde ham populær hos folket. Han er kjent for romanen Ulvehiet og skuespillet Ungen, som senere ble filmatisert.

Modernister fokuserer mindre på innholdet enn det som har vært vanlig frem til det moderne prosjektet begynte. Dette kjennetegner de tre ovenfornevnte forfatterene. De ønsket å si noe med tekstene sine og skape en forskjell, sette problemer under debatt. Disse forfatterene er nyrealister, de viderefører samme linje som realistene stod for, blant annet ved å fokusere på skyggesidene av samfunnet.